Landskapsparken

I 1795 kjøper Peder von Cappelen Eidsfos Jernverk, og med han har jernverket en blomstringstid. Hans kone, Marie Christine vOppmålingskart fra 1874on Cappelen, er kjent som Norges første kvinnelige botaniker, da hun samlet og registrerte floraen på Eidsfoss og omegn med bruk av datidens vitenskapelige metoder og begreper. Hennes manuskript, «Eidsfos Flora – Viltvoxende Planter paa Eidsfos og Omegn», befinner seg på Botanisk museum på Tøyen i Oslo. Under Maries og «don Pedros» eierskap ble hagen utvidet med en landskapspark ned mot Eikeren.

Trolig har Peder von Cappelen fått kunnskap om engelsk hage- og parkfilosofi gjennom sitt studieopphold i England før 1795. Han var også i nær kontakt med Peder Anker, som på denne tiden anla landskapsparken på Bogstad – Momrak har sågar antydet at noe av trærne på Eidsfoss kan være frøplanter fra Ankers anlegg.
Det er ikke funnet kart eller dokumentasjon på hvordan Eidsfos-anlegget har sett ut, men Momrak oppsummerer det slik: «Den nye landskapsstilen vart elles utvikla særleg på sidene ned mot Bergsvatnet og ned mot Eikern, der den barokke prydhagen var frå før av. Ved enden av den doble eikealléen nede ved Bergsvatnet låg ein paviljong ute i vatnet. Paviljongen vart kalla «fiskerhytten». Her låg fargerike småbåtar fortøygde. I disse rodde gjerne damene ut til «Birkeøen», for å nyte idyllen der. Like ovanfor «fiskerhytten» låg ein annan paviljong: «Alfero». Herifrå hadde dei vis utsikt over Bergsvatnet. Nede ved Eikeren rann «Lilleelven» (Hammerbekken) ut. Over denne førde ei lita bru til «badepaviljongen». Derifrå kunne ein sjå utover heile vatnet. Idyllen vart ekstra sterk ved sildringa av bekken. Lenger oppe danna elva ein foss, og her var det bygd ei grotte.»

I 1860-årene eide et engelsk interesseselskap jernverket, og i denne perioden ble de av parterreanleggets kvarterer som lå nærmest hovedhuset, løst opp i tidens stil med slyngende stier og usymmetriske bed.

Et kart fra 1874 viser parterreanleggets utstrekning med samme bredde som sidebygningens kortside og Kavalerfløyens langside, med St. Georgskorset i den vestlige delen av hagen. Landskapsparken er markert ned mot Eikern, men ikke antydet i delen mot Bergsvannet, utenom alléen som siktlinje og tilførsel til et båthus eller «fiskerhytten».
Tilsynelatende er alle elementene i landskapsparken i dag forsvunnet.

På slutten av 1800-tallet anla eierfamilien Schwartz en egen gravplass i «skogen» mot Bergsvannet. Gravminner og arkitektoniske elementer er i dag fjernet, men fem-seks styvede lindetrær som er i sterkt forfall, står igjen som vitnesbyrd på dette anlegget.



[i]

Forrige artikkelParterrehagen Neste artikkelAlleer og siktlinjer